Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han så på de to søivfislene. De nærmet deg varsomt fra hver sin kant . De hadde ikke øyne , likevel så de ham. Han strakte hendene ut, og de vel ikke unna. Så var hun der. Han sank på kne og lente jo Det mot brystet hennes mens mudder og grums steg opp omkring dem og skygget for sola. Han lyttet lenge så sa han navnet hennes.
Enda et døgn lå han og kjente på gleden .
Mørket lå hardnakket rundt ham.
Han så opp på herrens siste måltid , og disiplene rundt bordet , kledd i grå og røde skjorter , og han så Johannes malt som et barn , lent mot Herrens bryst.
Herren velsigne oss , sa styrmannen.
Herren velsigne oss alle.
Små drypp av fuglekvitter ble ført med brisen fra et sted inne på land.
Han så henne bøye seg fram og drikke av den speilsvarte kulpen, og han så at hun drakk sitt eget ansikt.
En gang utpå ettermiddagen brøt sola gjennom skyene. Flere tinnsøyler sto inn skipsgluggen og gnistret i halmrusket som drev gjennom rommet