Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det skulle ikke ta mer enn fem minutter før Viis angret på å ha vært så hard mot Liv i slutten av samtalen deres. Men selv om han verket etter å snu, kom han til å tenke på hvor lite møtet egentlig hadde gitt ham. Hun hadde visst om en hemmelighet hun ikke hadde villet dele med ham og hatt kontroll over samtalen.
Viis ble rasende på seg selv for at han hadde latt det hele passere, bare fordi hun hadde sendt ham dårdyrblikket sitt.
Samtidig var han lettet over at det hele var over.
Nå kunne han endelig avgi en raport til Røen, selv om den ble aldri så kort."
Side 48. Mari Lange-Nielsen Svendsen