Bokelskere.no

I det stille håpet jeg en eneste gang å kunne gjøre noe fint med pappa uten innblanding og forstyrrelser fra andre. Men fedrene nektet oss et slikt samvær, eller så kunne de ikke fordi mødrene våre var overlegne i spørsmål som gjaldt barna.

Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.