Bokelskere.no

Han har en egen evne til å se inn i mennesker, det er umulig å skjule seg for ham. Blikket hans trenger igjennom huden, går inn i organene, cellene, noterer en og annen ubalanse, for eksempel at transmittersubstansene i det sympatiske nervesystemet er stresset, at det overfyres med noradrenalin og kortisol, at det er stor ståhei for ingenting.

Det er langt fra natt,men så snart han fornemmer den og levende kan se for seg hvordan Aurora borealis svinger skjørtene sine over himmelhvelvingen,i små kast,slik at det skinnende,gulgrønne stoffet bølger og bukter seg over halve himmelen eller mer,mildnes noe i ham.

Hannah ler,hun vil le,bort fra alt,men Snorre ler ikke.Måten han betrakter henne på er uutholdelig;du har angst for livet,sier øynene hans,for å ha det godt,for at noen skal ta vare på deg.

En sky glir bort fra solen og landskapet åpenbarer seg i all sin forunderlige skjønnhet.Alt er skinnende,friskt åndende,det er umulig ikke å bli forbløffet,