Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Turen til dusjen og tilbake er muligens en større kraftanstrengelse for henne enn et maratonløp for en topptrent idrettsmann. Jeg ser det, men jeg skjønner at jeg allikevel ikke kan fatte hvor tungt det er. Det må være en utmattelse som vi friske ikke har mulighet til å begripe. Jeg ser på ansiktet hennes at hun forstår at jeg ikke forstår. Det må være frustrerende og ensomt å vite at andre ikke skjønner hvordan du har det.
"Når du er virkelig syk, går all energi med til å overleve," forteller hun meg senere. "Du har ikke krefter til å tenke."
Man er aldri så tett på livet som når man er tett på døden.
Jeg var trist men ganske fattet.Vi ser oss ikke som "ofre for en urettferdighet". Det er ingen urett som er begått mot oss. Kreft finnes, det er et faktum som vi er nødt til å erkjenne. Det er ingenting som tilsier at jeg og mine skal skånes. Vi er ikke i noen særstilling, selv om vi ønsker at dette er noe som bare skjer andre. Sykdom er en del av livet. Å leve er også å risikere sykdom, sorg, smerte, gråt og død - og kjærlighet, skjønnhet, glede, latter, varme og liv!
Jeg kjenner budskapet hans bare så vidt sneier meg før jeg stenger igjen og gjemmer det som en uåpnet konvolutt med dårlige nyheter. Bak i sekken som jeg bærer på ryggen, putter jeg det. Der er det allerede ganske fullt av andre uønskede opplysninger og elendighet.
Jeg tror det er viktig for henne å tillate seg å gå helt i bunn. For å komme opp, må hun ha feste, det får hun ikke ved å lukke øynene for realitetene. Positiviteten må bygge på den tøffe virkeligheten. Først da får hun fotfeste.
Kvisthullet
Vi tør ikke å annonsere gode nyheter før de er et faktum.
Når jeg tar frem min frykt og redsel, er det fordi jeg innrømmer for meg selv at jeg er redd, og fordi jeg ønsker at noen tør å møte meg.
"Alle er dumme når jeg er sur." sto det på en plakat vi hadde hengende på kjøkkenet vårt i mange år. Vi har funnet ut at det stemmer ganske godt.