Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 3 av 3 sitater

Alle har rett til å være helt
i eget liv, selv de halte og de
blinde, selv de med et krater
i fjeset, om så med litt hjelp, hvor
hadde vi vært uten litt hjelp?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Og han gjorde dagene lange og slitsomme så han skulle slippe å ligge våken i de lyse nettene med alle disse tankene som skrek i stillheten, han ventet på at de skulle forstumme, han ventet på at skammen skulle forta seg, på å bli arrestert, og kanskje særlig på at de russiske hoggerne skulle forsvinne - han så dem da de sovnet én etter én ved siden av det brennende naustet og selv Antonov måtte folde de stokkstive hendene sine, et menneskeliv er ikke mye verdt, men man klamrer seg nå engang til det når man først har det, og ofte på rørende vis, og også denne rørelsen hadde satt et hardt stempel i Timmos tanker, disse elendige stakkarene som han på innskytelse fra en uhørlig stemme hadde reddet og kanskje derigjennom også reddet seg selv, bare for enda en gang - også under så dramatiske forhold som en krig - å bli en omstreifer i sin egen tilværelse; det nyttet ikke å riste på skuldrene, det falt ikke av, og ikke kunne han feie det unna som han drepte fluer og mygg heller, disse summende svermene av dampende sommer som omga den svette kroppen hans fra morgen til kveld og som han bare slapp unna når han var innendørs eller lot synke i Kiantajärvi for å svømme med så dovne tak at han svevde, utover i de lyse og vindstille kveldene som det var så mange av denne sommeren, den rene belønning, av lys.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

"Aldri er tankene så luftige som når jeg våkner langsomt i en seng jeg ikke trenger å stå opp fra, for da tenker jeg på et hav av trær, på trestammer som det må et menneske til - eller en vill storm - for å få overende, som alle peker i samme retning, som om de har fått ordre om det, som soldater, eller gjerdestolper, og vinden som er skogens stemme, sammen med frostknakingen og fuglesangen, insektsurret og regnet, mens snøen ikke sier stort, men det er lyden av kjettinger jeg hører idet jeg igjen står foran den veldige døra og ikke kan finne navnet mitt - jafsende jernbelter og motorbrøl, løpende støvler og rop, mens huset og senga skjelver og hiver på seg som en kaffekopp i en tom løpsk høyvogn."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaAnneWangCecilie EllefsenritaolineLena Risvik PaulsenRisRosOgKlagingIngunn SEivind  VaksvikRufsetufsaTorill RevheimHarald KVegardKirsten LundSigrid Blytt TøsdalSynnøve H HoelLene AndresenMorten JensenJarmo LarsenAnne Helene MoeSolveigLilleviKjerstiReidun SvensliMathiasMarenIngunn ØvrebøJulie StensethVibekeKari FredriksenTore HalsaAnne-Stine Ruud HusevågDemeterToveBertyAkima MontgomeryFrode Øglænd  MalminAud Merete RambølSol SkipnesJoakimEli Hagelund