Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det var et paradoks at hun var blitt litteraturviter, hun kunne ikke holde ut å diskutere. Det var ikke noe å diskutere.
Når hun leste en ny teori, var begrepene først så friske, de åpnet opp i tankene. Men etter en stund ble de seige, de stivnet til, som en murvegg. Finnes det økende materialtrøtthet i ord? At en dag står de der, helt blanke og tette?