Bokelskere.no

FOR GAMMEL

Jeg er for gammel
til å lære navnene
på de nye morderne
Han her
ser sliten og sympatisk
oppofrende ut, professoraktig
Han ligner litt på meg
da jeg drev og underviste
kronisk sinnslidende
i en radikal variant av buddhisme
Han gir ordre
om å brenne familier levende
og lemleste småbarn,
alt i opphøyde gamle
vismenns navn
Antakelig kjenner han
et par av sangene mine
Alle de der
alle de som bader hendene i blod
og tygger innvoller
og skreller hoder
alle danser de
til Beatles
de forgudet Bob Dylan
Kjære venner
det er ikke mange igjen av oss
stilnet
alltid skjelvende
gjemt blant blodhekta
fanatikere
mens vi er hverandres vitner på
den gamle råskapen
den gamle arkaiske råskapen
som har drevet ut
hjertets varme lyst
ydmyket evolusjonen
og gjort oppkast av bønn.

MIN TID

Min tid renner ut
og ennå
har jeg ikke sunget
den sanne sangen
den store sangen

jeg tilstår
at jeg ser ut til
å ha mistet motet

et blikk mot speilet
et gløtt inn i hjertet mitt
gir meg lyst til
å holde kjeft for alltid

så hvorfor krøker du meg her
Herre over mitt liv
krøker meg ved dette bordet
midt på natten
i undring over
hvordan å være vakker

DEN SØTASTE VESLE SONG

Du går din veg
Eg òg går din veg

JEG SKREV AV KJÆRLIGHET

Jeg skrev av kjærlighet.
Så for penga.
For sånne som meg
samma kan det være.

– 1975

TUSENER

Av de tusener
som er kjent,
eller ønsker å være kjent som
poeter,
er kanskje en eller to
ekte,
resten er falske,
der de henger rundt på hellig grunn
og prøver å ligne the real thing.
Unødvendig å melde
at jeg er en av de uekte
og dette er historien om meg.

KURV

Du burde gå
fra sted til sted
finne tilbake til diktene
som var skrevet for deg,
som du kan sette din signatur på.
Ikke diskuter disse forholdene
med noen.
Plukk opp. Plukk opp.
Når kurven er full
vil det dukke opp noen du kan vise den frem for.
Hun vil folde ut sitt vide skjørt
og sette seg ned
på en svart stein
og kurven din vil forsvinne
som en flekk i sollyset
i det uendelige landskapet
på hennes fang

ANDRE FORFATTERE

Steve Sanfield er en stor haiku-mester.
Han lever på landet med Sarah,
sin vakre kone,
og han skriver om de små tingene
som står for alle tingene.
Kyozan Joshu Roshi,
som har ført hundrevis av munker
til full oppvåkning,
henvender seg til den samtidige
utvidelsen og krympingen
av kosmos.
Jeg bare babler i vei
om en utsøkt ung kvinne
som kneppet opp buksene
i frontsetet på jeepen min
og lot meg ta på
livets kilde
siden jeg selv var så langt unna den.
Jeg må bare si det, mine venner,
Jeg foretrekker mine greier fremfor deres.

LENGSELENS BOK

Jeg når ikke fjellene
Systemet er nede
Jeg lever på piller
Som jeg takker G-d for

Jeg fulgte undervisningen
Fra kaos til kunst
Begjæret, en hest
Depresjonen, en vogn

Jeg seilte som en svane
Jeg sank som en stein
Men tiden, langt borte
Hinsides det latterlige

Min side for hvit
Mitt blekk var for tynt
Dagen ville ikke skrive
Det natten førte inn

Og dyret mitt hyler
Min engel, opprørt
Men jeg tillates ikke
Et spor av anger

For noen vil bruke
Det jeg ikke kunne bli
Mitt hjerte vil bli hennes
Upersonlig

Og hun vil trå over stien
Og hun vil se hva jeg ser
Min vilje delt på midten
Imellom, frihet

Våre liv vil støte i hverandre
I mindre enn et sekund
Det endeløse oppholdes
Døren, vid åpen

Og da vil hun fødes
Til noen som deg
Det ingen har gjort
Fortsetter hun med

Jeg vet at hun kommer
Jeg vet hun vil se
Det er det som er lengselen
Og dette er boken

Du går din veg

Eg óg går din veg

DEI ELDRES SORG

Dei gamle har vennlege sinn.
Ungdommen er yr og heit.
Kjærleiken er kanskje blind.
Ikkje begjæret, G-d veit!