Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Nå vet jeg hva jeg har i vente hvis jeg igjen takker ja til å gå på fjelltur, stå på ski eller andre fysiske aktiviteter. Nordmenn er nesten som supermennesker, så spreke. Og èn ting til, hvis man sier til dem at man ikke kan gå på ski, så forstår ikke nordmenn at det betyr at man virkelig ikke kan gå på ski.
Jeg er bare meg selv og vil heller la være å drikke.
Av og til tror jeg at alkohol er som kontaktlim, uten den går man i sine parallelle verdener.
Jeg leste det jeg den gang skrev ned om alle ryktene og de halve samtalene jeg hørte på transittmottaket Jeg vemmet meg over meg selv. Mens jeg leste gjennom disse dagbokskildringene, lurte jeg på hvor mye sannhet som egentlig fantes i disse ryktene og forestillingene? Hvor mye forsto jeg av hvem som var reelle flyktninger, hvis blikket mitt var tilslørt av avsky og skam over å være flyktning selv? Fantes det virkelig mennesker som dro så lett fra hjemlandet sitt og gikk gjennom hele asysøkerprosessen bare fordi de syntes det var gøy å spennende å reise til nye land?
Det slår meg også av og til at det kanskje ikke finnes et eneste sted i verden hvor jeg ville føle meg hjemme. Jeg kan kanskje håpe at det finnes et menneske jeg kan ta bolig i, men jeg har mine tvill. Jeg har aldri elsket så høyt at jeg kunne finne et hjem i et annet menneske.
På den tiden kjente jeg en viss undring, jeg forsto ikke hvem asylsøkerne i nabolaget i Kaukasus var, jeg forsto bare at de var vesener som rømte fra krig og ødeleggelser og bodde nærheten av huset vårt. Jeg forsto ikke at de hadde mistet et hjem, jeg forsto ikke hvordan det føltes å miste alt man hadde. Jeg forsto ikke hvorfor pappa og mamma hjalp dem med jobb og andre ting. Jeg trodde at livet mitt skulle være trygt, godt og fint for alltid.
Jeg hater forandringer.
Jeg er en vanlig jente, hvorfor skal jeg bli betraktet som et seksuelt objekt av kåte, smattende menn?
Men det er mange rare og ulogiske uttrykk på norsk. "Ta av deg på beina" sto det på en lapp ved inngangen til sommerleiren, og det forvirret meg. Hvorfor skal man ta av beina?
Et menneske kan overleve bare på håp. Jeg håper bare at jeg har nok av det på lager fremover.