Bokelskere.no

Noen ganger kan ingen snor, hvor lang den enn måtte være, være lang nok til at man får sagt det som må sies. I slike tilfeller kan snoren, uansett hvordan den brukes, ikke utføre annet enn å overføre en persons taushet.

Derfor kan det også være at den eldste følelsen i verden rett og slett var forvirring

En gang i tiden var det ikke uvanlig at man brukte en snor for å rettlede ord som ellers kunne forville seg underveis til mottakeren. Sjenerte mennesker hadde et lite nøste i lommen, men folk som ble ansett for å ha et godt snakketøy hadde like mye bruk for det, for slike som var vant til å snakke høylytt hadde ofte vanskeligheter med å bli hørt av noen som helst. Den fysiske avstanden mellom to mennesker som brukte samme snor, var ofte liten; noen ganger betydde mindre avstand desto større behov for en snor. Skikken med å feste kapsler for enden av snoren kom mye senere.... ...Da verden ble større, og det ikke fantes snor nok til å hindre at det folk ville si, skulle forsvinne ut i det tomme rom, ble telefonen oppfunnet. Noen ganger kan ingen snor, hvor lang den enn måtte være, være lang nok til at man får sagt det som må sies. I slike tilfeller kan snoren, uansett hvordan den brukes, ikke utføre annet enn å overføre en persons taushet.

Her kiss was a question he wanted to spend his whole life answering.

A man should buy a suit for life, not for death.

When I'd come in, she'd call me into her bedroom, take me in her arms, and cover me with kisses. She'd stroke my hair and say, "I love you so much," and when I sneezed she'd say, "Bless you, you know how much I love you, don't you?" and when I got up for a tissue she'd say, "Let me get it for you I love you so much," and when I looked for a pen to do my homework she'd say, "Use mine, anything for you," and when I had an itch on my leg she'd say, " Is this the spot, let me hug you," and when I said I was going up to my room she'd call after me, "What can I do for you I love you so much," and I always wanted to say, but never said: Love me less.

Their love was a secret they told no one.

Once upon a time there was a boy who lived in a house across the field from a girl who no longer exists. They made up a thousand games. She was Queen and he was King. In the autumn light, her hair shone like a crown. They collected the world in small handfuls. When the sky grew dark they parted with leaves in their hair.

Put even a fool in front of the window and you'll get a Spinoza.

All I want is not to die on a day when I went unseen.