Frans Aubert

Min gudsønn Frans! At du var patriot
skrev du med blod så tydelig for alle
Nu er det klart, det ble din lodd å falle
som en av dem som sterkest sto imot!

Du møtte mordere. Du lot deg myrde,
og livet ditt, det eneste du eide,
lot du dem ta som om det intet veide
mot verdens sorg og Norges tunge byrde.

Jeg som har fulgt deg fra din første dåp
til denne stund, vet du har arvet, Frans,
fra slektens blod et mål av Wergelands
i sang forløste kjærlighet og håp.

Når nu i dag de falnes minne stiger
i helterekker inn og du er med,
ser jeg deg ikke som en pansret kriger,
men kun som ridderen - av rett og fred.

Min kjære Frans, jeg har ditt siste brev
og billedet med dine unge drag ...
Jeg leser om igjen de ord du skrev
i dødens venterum din siste dag.

Det er så få og enkle ord, men sterke,
som kun en dødsdømt ungdom kunne skrive.
Du ser ditt liv ... det ufullendte verket ...
men foran døden smiler du til livet.

Du tenkte spredt på slekt og venner gjerne,
men om din gjerning sluttet tanken fast.
Så falt det skudd - et liv, et lys - en stjerne
gikk ut med ett, en jord og himmel brast.

Vi minnes deg og signer her ditt minne.
Vårt norske sinn blir nu det firmament
hvorfor ditt navn, din unge dåd skal skinne
hvorfra ditt navn, din unge dåd skal skinne
med glans som kjærlighet og mot har tent.

Kirsten Hveem (forloveden Frans Aubert henrettes i 9. februar 1945, i forbindelsen av likvideringen av generalmajor KarlA.N. Marthinsen)
Herman Wildenwey var gudfar for Frans Aubert (diktsamlingen Filomele)

Odd man out

Mottageren lå i min garderobe
Senderen skulle komme med ham
Landingsstøvlene brast
i likhet med beina
og annet
Men død var han ikke
som karene trodde

To døgn på isen
fallskjermen ga ikke mye ly
Sjokoladen i innerlommen var oppspist
Det ene av to magasin i pistolen tømt
men ingen hørte

I vindføyket
førte fallskjermen kroppen
nærmere land
i en varm og renskinnsforet pulke

Mia Berner, XU-agent og flyktning

At tiden leger alle sår er tøv.
Tiden plastrer sår med år og støv.

Kolbein Falkeid