Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 10 av 12 sitater

Om vi vil opprettholde borgfreden i landet, i byen og bydelen, hvis vi ønsker at det menneskelige mangfold skal vises gjennom harmonisk sameksistens snarere enn gjennom spenninger som leder til vold da kan vi ikke tillate oss å kjenne de andre bare på en overfladisk, grov og tilfeldig måte. Da må vi kjenne dem inngående, nært, intimt. DET KAN BARE SKJE GJENNOM KULTUREN. OG FØRST OG FREMST GJENNOM LITTERATUR. ET FOLKS INTIMITET LIGGER I LITTERATUREN.
(Mi utheving)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Blir en gruppe uglesett fordi den legger ut bomber, eller legger den ut bomber fordi den blir uglesett? Det er det evige spørsmålet om høna eller egget, og det er ingen vits i å forsøke å finne det rette svaret, for det finnes ikke. Enhver vil formulere sitt svar ut fra sin frykt, sine fordommer, sin opprinnelse og sine sår. Vi må komme oss ut av den onde sirkelen, men når tannhjulene har låst seg fast, er det vanskelig å få ut hånden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi glemmer ofte at en innvandrer først og fremst er en utvandrer. Det er ikke bare snakk om en språklig nyanse, men om at mennesket virkelig er dobbelt og opplever seg selv som sådan. Det tilhører to ulike samfunn og har ikke samme status begge steder. Som den høyt utdannede som søker tilflukt i en by der han blir henvist til en underordnet stilling, mens han er en prominent person i hjembyen. Eller den marokkanske arbeideren som jobber i industrien i nord, som sjelden sier noe, og da gjerne med senket blikk, men som når han kommer hjem, når han endelig kan snakke sitt eget språk, er en glitrende forteller med manende gester og fengslende ord. Eller den kenyanske sykepleierene som går nattevakter på et forstadssykehus og overlever på lunken suppe og brød, men som hylles på hjemstedet fordi hun hver måned sender hjem penger nok til å brødfø en familie på tolv.

Jeg kunne fortsette å ramse opp eksempler. Det jeg forsøker å si, er at man går glipp av noe viktig hver gang man glemmer å se utvandreren bak innvandreren.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Da tyrkere og arabere ble skilt under første verdenskrig etter fire hundre års samliv i det ottomanske riket og de utviklet hver sin nasjonalisme, tok de begge avstand fra den islamske religionen som hadde forent dem. Tyrkerne gjorde det radikalt, under Ataturks ledelse, som en ny start. Araberne var mindre tydelige, de erstattet forsiktig, men systematisk, uttrykket "det muslimske folk" med "det arabiske folk". Utslagene var ulike, men grunntanken var den samme: Nasjonalismen, som var en helt ny ide, kunne ikke støtte seg på religionen uten å miste seg selv.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å slå seg til ro med kunnskapsmangel, er å fornekte demokratiet og redusere det til narreri.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Om vi vil opprettholde borgfreden i landet, i byen eller bydelen, hvis vi ønsker at det menneskelige mangfold skal vises gjennom harmonisk sameksistens snarere enn gjennom spenninger som leder til vold, da kan vi ikke tillate oss å kjenne de andre bare på en overfladisk, grov og tilfeldig måte. Da må vi kjenne dem inngående, nært og intimt. Det kan bare skje gjennom kulturen. Og først og fremst gjennom litteraturen. Et folks intimitet ligger i litteraturen. Der avdekkes deres lidenskap, deres drømmer, deres fortvilelse, deres tro og deres syn på verden omkring og på andre mennesker, også oss. For når vi snakker om "de andre", må vi aldri glemme at også vi, uansett hvem vi er, hvor vi enn er, er "de andre" for alle andre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den posisjon USA oppnådde ved utgangen av den kalde krigen, som verdens eneste supermakt, innebærer rett og slett det som på engelsk kalles a mixed blessing, det vil si på en og samme tid en velsignelse og en forbannelse. Enhver person, fysisk eller moralsk, har behov for å få trukket opp grenser. Enhver makt trenger en motmakt, for å beskytte seg selv. I politikken er dette en grunnregel som faktisk også er et av grunnprinsippene i det amerikanske demokratiet, det ubrytelige cheks and balances, i dets navn kan ingen instans utøve noen rett uten å måtte forholde seg til en annen avgrensende instans. Det er også, vil jeg mene, en naturlov. Når jeg skriver dette, tenker jeg på visse barn som blir født uten smertefølelse. På grunn av denne patologiske mangelen lever de i konstant fare. De risikerer å skade seg alvorlig uten å merke det, kanskje har de innimellom en berusende følelse av å være usårbare, men den fører snart til de mest ubetenksomme handlinger.

Fordi verdens enslige supermakt har hatt følelsen av at den ustraffet kan gjøre omtrent hva den vil på den internasjonale arena, har den begått feiltrinn som den ville ha sluppet under den kalde krigen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Noe av det vi lærte 11. september 2001 er at i globaliseringens tidsalder er det ingen ubalanse som er lokal lenger, og når den forstyrrer følelsene, selvbildet og hverdagen til hundrevis av millioner mennesker, da er virkningene merkbare over hele kloden.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tenk så mange fornuftige reformer som har mislykkes fordi de bar stempelet til en forhatt myndighet! Og omvendt, så mange uforstandige handlinger som er blitt bejublet fordi de ble approbert av en med legitimitet fra kampmarken! Dette er en sannhet som har gyldighet overalt, når et forslag blir lagt ut til avstemning, uttaler velgerne seg i mindre grad om selve saken enn om hvilken tiltro de har til han eller de som har lagt den frem. Det er først i ettertid at anger og spørsmål dukker opp.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Barnet vet å skille mellom en fostermor og en ond stemor. Folk vet å skille mellom befriere og okkupanter.

I motsetning til hva man gjerne tror, er ikke Vestens gamle feil at den har villet tre sine egne verdier ned over hodet på resten av verden, men det helt motsatte: å uavlatelig ha unnlatt å respektere disse verdiene i omgang med folk de har hersket over. Så lenge man ikke har ryddet opp i denne misforståelsen, risikerer man å falle i de samme fellene om og om igjen.

Den første av disse verdiene er universialismen, det vil si læren om at menneskeheten er en. Mangfoldig, men en. Dette gjør det til en utilgivelig synd å gå på akkord med grunnleggende prinsipper under påskudd av at de andre ikke er rede til å ta dem til seg. Det finnes ikke ett sett menneskerettigheter for mennesket i Europa, og et annet for mennesket i Afrika eller i Asia eller i den muslimske verden. Ingen folk på jorda er skapt til slaveri, tyranni, vilkårlighet, uvitenhet, mørkelegging eller kvinneundertrykkelse. Hver gang man skyver denne sannhet til side, forræder man menneskeheten, og man forræder seg selv.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikKirsten LundFriskusenSolReadninggirl30Tine SundalHilde H HelsethJørgen NTom-Erik FallaKikkan Haugeningar hHarald KAgathe MolvikDemeterRune U. FurbergPi_MesonIna Elisabeth Bøgh VigreJohn LarsenStig TMorten MüllerKaren RamsvikLailaTorill RevheimHeidi Nicoline ErtnæsRonnyBente NogvaBjørg L.ConnieMorten JensenEli HagelundTrude JensenLisbeth Marie UvaagToveThomas KihlmanDolly DuckIrakkLilleviPiippokattaLabbelineTherese Holm