Bokelskere.no

Forsteder - det er der hvor utbyggerne lar bulldozerne meie ned trærne, og deretter gir gatene navn etter dem.

Så sent som i 1750-årene skal det således ha vært en prest i Setesdal som spurte en gammel kone om hva hun trodde på her i livet. Og kona svarte, som sant var: «Jeg tror på den gamle bjørka i Engåslunden.»

Av og til, når en stor sky revner og går i stykker, hender det at noen av fillene faller ned i Farseggen. De vimser en stund som tynne blå-dis-trevler rundt treleggene - før de endelig synker i mosen og blir borte. Det er derfor marken her kjennes så myk og fin under føttene. Fordi vi går på luft.

Mange gamle fløner beveger seg så langsomt at det ser ut som om de står stille. Er vi for dem bare noe som flimrer forbi?

Et blikk kan gå begge veier. Vi ser flønene slik vi tror de er. Men hvordan ser de oss?

Det tre som får noen til å gråte av glede, er i andres øyne bare en grønn ting som står i veien for dem.