Bokelskere.no

"Pass på Harry. Drikking gjør deg ikke bare irritabel, men irriterende. Jeg har ikke kommet her for å ta fra deg verken selvrespekten, ballene eller ølet. Men problemet dit akkurat nå er at alle de tre tingene befinner seg oppi det glasset."
"Du har evig rett," sa Harry og løftet glasset. "Og det er derfor jeg må skynde meg å drikke det."

Psykolog Ståle Aunes kontor lå i den delen av Sporveisgata som ikke har noen sporvei, men derimot en interessant blanding av gangarter på sine fortau. Den selvsikre, spretne gangen til de kroppsdyrkende husmødrene på treningssenteret SATS, den forsiktige gangen til førerhundeierne fra Blindeforbundets hus og den uforsiktige gangen til det slitne, men uforferdete klientellet fra hospitset for rusmisbrukere.

Må du puste så... sært?

Reparer deg selv.

Man kan ikke overleve lenge om man ikke er redd.

"Ubegripelig" pleide kollegene hans å si når de fant unge mennesker som hadde valgt selvmord. Harry antok at de sa det for å beskytte seg selv, for å avvise selve ideen. Utover det skjønte han ikke hva de mente med at det var ubegripelig.

Da Halvorsen hadde skjønt at det var slutt med Rakel, hadde han sagt at Harry burde trøste seg med andre kvinner. Eller som han så poetisk hadde uttrykt det: pule av seg melankolien. Men Harry hadde verken orket eller villet. Fordi han visste at enhver kvinne han rørte, ville bli til Rakel. Og det han trengte var å glemme, å få henne ut av blodet, ikke noen kjærlighetens metadonbehandling.

Det er bare èn ting som er tommere enn å ha levd uten kjærlighet, og det er å ha levd uten smerte.

Tvilen er troens skygge. Har du ikke evnen til å tvile, kan du ikke være troende. Det er som med mot. Har du ikke evnen til å være redd, kan du ikke være modig.

Jeg tror at alle systemer vi stoler på når som helst kan kortslutte og slynge oss ut i en natt hvor lover og regler har opphørt å beskytte oss, hvor kulde og rovdyr regjerer og hver og en må prøve å redde seg selv.