Bokelskere.no

Takket være Stockholm var han en berømthet i en lukket, spesialisert verden, en smule lei av seg selv, men berøvet alternativer. All spenning og uforutsigbarhet fant sted i privatlivet. Kanskje det var tilstrekkelig, kanskje han hadde oppnådd maksimalt i løpet av èn strålende sommer i sin ungdom. Ett var sikkert: Det var tjue år siden sist han hadde satt seg ned i stillhet og ensomhet i mange timer i strekk med blokk og blyant for å bedrive litt tenking, komme med en original hypotese, leke med den, forfølge den, lokke den til live. Anledningen bød seg aldri - nei, det var en dårlig unskyldning. Han manglet viljen, materialet, han manglet gnisten. Han hadde ingen nye ideer.

Vitenskapsfilosofene måtte gjerne forlede seg selv til å tro det motsatte, men fysikk var fri for mennekselig forutsetning, den beskrev en verden som fremdeles ville eksistere den dagen menn og kvinner og alle deres sorger ikke lenger fantes.

-reklame var åpenbart en bransje for tredjerangs mennesker-

De helte mot det konvensjonelle synet, at verden eksisterte rent objektivt med alle sine mysterier som ventet på å bli beskrevet og forklart, selv om det ikke var til hinder for at observatøren etterlot seg fingeravtrykk over hele observasjonsfeltet.

Vi er meget smarte aper. Men drivkraften i vår industrielle revolusjon har vært billig og tilgjengelig energi. Vi hadde ikke kommet noen vei uten den. Se hvor fantastisk det er. Et kilo bensin inneholder grovt regnet tretten tusen wattimer med energi. Vanskelig å slå.

Så snart han var alene nå for tiden, benyttet han roen til å lese, drikke, spise, snakke i telefonen, gå på Internett, se på TV, reise til et møte - eller sove. Han var selvhjulpen, selvopptatt, sinnet hans et mylder av lyster og drømmende tanker.

Pressen endevendte Beards liv som om det var en papirkurv. Det var bare å riste et par ganger, så kom all slags halvglemt søppel til syne.

Det var perverst eller kynisk av ham å fryde seg ved tanken, men han kunne ikke la være. Hvordan skulle de kunne redde jorden - gitt at den trengte å reddes, noe han tvilte på - som var så mye større enn støvelrommet?

"Toby, listen. It's a catastrophe. Relax!"

Ingen ble overrasket over å høre at Michael Beard hadde vært enebarn, og han ville være den første til å innrømme at han aldri hadde fått særlig grep om søskenkjærlighet. Moren Angela var en skjønnhet med markant ansikt som skjemte ham bort, og middelet for kjærligheten hennes var mat. Hun flaskematet ham lidenskapelig, mer enn han trengte. Rundt førti år før han ble tildelt nobelprisen i fysikk, ble han nummer én i Cold Norton og Districts babykonkurranse i klassen null til seks måneder. I de harde etterkrigsårene lå skjønnhetsidealet for babyer hovedsakelig i fett, i churchillske dobbelthaker, i drømmer om en slutt på rasjonering og om overflodens rike som skulle komme. Babyer ble utstilt og vurdert som premiegresskar, og i 1947 feide tykke og glade fire måneder gamle Michael alle konkurrenter til side.