Bokelskere.no

Selv når jeg var lykkelig bedøvet som nå, kjente jeg den svake gløden inne i meg, den som var drømmen om å skape noe stort, den som holdt meg varm, men som også var opphav til rastløsheten, det som trakk meg mot alt som var vanskelig; mørke og trøbbel.

Tanken på å bruke krefter på å løpe frivillig rundt inne i en lukket gymsal når verden utenfor skrek etter aktivitet, forekom meg uhyre dekadent.

Godtebutikken, sa Klaus, frukt- og tobakksbutikken, sa mamma og pappa. Kiosken, sa de som ikke hadde peiling. En kiosk er jo ikke noen ordentlig butikk, i en kiosk står man utenfor og handler gjennom en luke. I fjerde klasse slåss jeg med en gutt i parallellklassen fordi han kalte det kiosk, men mamma sa etterpå at den klokeste alltid ga seg. Men det var i hvert fall ingen på Eikeli som kalte butikken for kiosk etter det.

Det var musikken som formet meg. Mer enn dikt og romaner, mer enn pamflettene og bladfillene, nyhetene og politikken, mer enn foreldre og skole, håpløse forelskelser og røvertokter med kamerater. Det var den jeg var fylt av hver gang jeg dro ut i verden for å finne spenning og lykke, og det var den jeg vendte tilbake til for å slikke sår eller feire en og annen seier.