Bokelskere.no

Dostojevskij's univers er så mangetydig, fargerikt og nyansert at min presentasjon i beste fall må bli som en moden sveitserost

Uten evne til å falle for fristelse, ingen frihet. Og uten frihet ingen godhet.

Den del av verden man har best kjennskap til, men som samtidig er mest ubehagelig å undersøke, er en selv.

Lidelse er ikke bare forbryterens og feiltagelsens pris. Den er også porten til en ny eksistens.

Nei, døm ikke vårt folk etter hva det er , men etter hva det ønsker å bli.

Behovet for å være alene er helt elementært hos mennesket, like elementært som behovet for å drikke og spise.

Det vil være mennesker rundt meg, og jeg vil være et menneske blant mennesker, og det vil jeg fortsette med. Det å ikke la seg knekke, ikke la seg tvinge i kne, uansett hvilke ulykker som kommer - det er hva jeg vil kalle selve livet, deri ligger dets mening.

Hverken Gud eller djevel er diktatoriske vesener som tvinger menneskene til å gjøre det onde eller det gode, det er opp til menneskene selv å velge sine handlinger.

Menneskets verdighet er dets trang til frihet-som ikke lar seg undertrykke, bare forvrenge.

Forfatteren forstår hvilken skatt han har kommet over: "Hvor mange vagabonders, røveres og morderes livshistorier har jeg ikke blitt innforlivet med, og hvilken innsikt fikk jeg ikke etterhvert i denne mørke, dystre og ulykkelige side av tilværelsen! Her er det stoff til adskillige bind. For et herlig folk! Har jeg ikke i denne tiden sett noe som helst til Russland, så har jeg til gjengjeld lært det russiske folk å kjenne, og det så grundig som antagelig meget få andre, hvis overhode noen".