Bokelskere.no

Plutselig var det som om grunna levde. Vannet reiste seg bak Eva, og opp kom en skikkelse så stygg at Espen rygget i avsky og redsel. Vesenet var dekket av mudder og råtne vekster. Pinner og stokker stakk ut av det, og et digert gap åpnet seg under de skinnende øynene.

En knirking i gulvet fikk Espen til å stivne. Han rettet nøkkelen mot mørket og lyste rundt i stabburet. Det var ingen å se. Raskt strakte han fram nøkkelen for å ta skrittet inn i Edeldråpe, men bråstoppet da han hørte at noen kom løpende mot ham bakfra. En hånd grep nøkkelen, og i et glimt så han noen som nærmest kastet seg inn i speilet og ble borte.