Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg lurer på hvorfor faren min lyver om høyet. Han har det med å lyve om sånt som ville vært fint hvis det var sant. Et stykke unna har noen startet en motorsag. Den durer og går en stund, som en diger veps i det fjerne. Jeg skulle ønske jeg var der ute og gjorde noe. Jeg er ikke vant til å sitte stille, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av hendene. På en måte vil jeg at faren min skal dra og la meg bli igjen, men samtidig vil jeg at han skal ta meg med tilbake, til det jeg kjenner. Her og nå kan jeg verken være det jeg alltid er eller bli det jeg kan være
Mang en mann har mistet mye bare fordi han forsømte den perfekte anledning til ikke å si noe.
Ute på gata er solskinnet sterkt igjen, blendende. På en måte ønsker jeg det vekk, at det skal skye over så jeg kan se ordentlig.
Alt blir til noe annet, blir til en versjon av det det var før.
Jeg vil si at jeg er redd, men jeg er for redd til å si det.
Jeg prøver å komme på en annen gang jeg følte det jeg føler nå og blir lei meg fordi jeg ikke husker noen, og samtidig glad for at jeg ikke gjør det.
I samme øyeblikk som hun sier det, skjønner jeg at hun er akkurat som alle andre, og skulle ønske jeg var hjemme igjen sånn at alt det jeg ikke forstår, kan være det samme som det pleier å være.
Jeg savner ord, men dette er et nytt sted, og her trengs nye ord.
Badekaret fylles opp, og det hvite rommet forandrer seg sånn at vi blir blinde, på en måte; vi kan se alt, men likevel ser vi ikke.
Her og nå kan jeg verken være det jeg alltid er eller bli det jeg kan være.