Bokelskere.no

Når regnet ligger med meg, med håret mitt, øynene mine, gjennomsiktig kjole..

Når regnet ligger med meg, sniker seg inn i porene mine, tenner blodet mitt..

Da lukter jeg min elskede, begjæret hans omsluttet av tåken, jordens og fjellets damp, og et snev av den hvite lyst som en gang var i meg.

Når min galskap fordamper regnet og henger ønskene mine på snorer av lys, tennes sorgen i meg. Da hvisker min elskede, med sin blomsterduft, at jeg er hans utvalgte og at jeg, ingen annen, vil forbli regnets kvinne.

ETTERPÅ Jeg jakter ikke lenger på noe, hverken på morgenens skrik eller dagens lys. Jeg vil sove på min sofa, skrive ord og setninger med farger, plante rosenbusker med klaser av rødt, luke ugress fra menneskers liv og sjel, i visshet om at under rosenes fløyelsblad vil tornene alltid vokse.