Bokelskere.no

Israels-folket hadde slik respekt for Guds hellige navn at de nødig ville uttale det. Dette er fremmed for oss- men tilbake står for alle tider et krav på respekt og alvor innfor det store livsspørsmål vi knytter til Guds navn. En respekt som utelukker ikke bare hån og raljering, men også slike misbruk som religiøst hykleri og tomme sermonier.

Men er det noe nytt på gang? Vi opplever i dag en ny interesse for det åndelige, for pilegrimsreiser og religiøse riter i det flerkulturelle samfunn.

Etter at mye av Vestens kultur de siste 300- 400 år har forsøkt å venne folk av med å tro at religion kan være sann, er det kanskje ikke rart at mange kvitter seg med sine forestillinger om Gud og at trosopplæringen i skolen er sløyfet. Men på den måten kutter man også over sine røtter og kaster vrak på den kristne kulturarven som har preget samfunnet med budskap om menneskeverdet, budet om nestekjærlighet og forvalteransvaret. En arv som kommer til uttrykk i våre høytider, gudstjenestefeiring, sakramentene og i et mangfold av diktning, kunst og musikk. Kulturarven er også et møtested for tro og tanke.