Bokelskere.no

[...] skjønnheten var ikke for ham. Den kom heller aldri til å bli det. [...] Han leste [...] om de tjukke og de stygge, og han led med dem. Men de stygges fellesskap var ikke noe fellesskap, det var frustrerende ensomhet, fortapelse hver for seg.

"Det fullstendige fravær av enhver byrde fører til at mennesket blir lettere enn luft, flyr sin vei, fjerner seg fra jorden og fra den jordiske tilværelse, at mennesket bare blir halvt virkelig og til at dets bevegelser er like frie som de er betydningsløse", heter det hos Kundera.

Fra Øystein Rottem's etterord

[...] når vi lever våre skinnliv som bildenes og klisjeenes fanger
i en verden som beveger seg mer og mer vekk fra realitetene,
hvor vi speiler våre liv i fortellingene om andres liv,
og imiterer fortellingenes klisjeer så godt vi kan,
for i det minste å skape oss en fornemmelse av mening og sammenheng i våre liv
- samme hvor illusorisk den måtte være,
hvor fortellingene fungerer som fikserbilder på liv vi kjenner og ikke kjenner,
liv vi drømmer om og ikke drømmer om.

Fra Øistein Rottem's etterord

Livet var ikke rettferdig. Det begynte, man holdt det ut, og det sluttet, både for mennesker og måker.