Bokelskere.no

Hu Løsse Trøn har et ansikt så alvorlig at en skulle tru hun aldri har ledd. Det minner om regnvær og salmesang, og folk sier at når kallen kommer fra Lofoten om våren og vil ta omkring henne, da minner hun ham straks om synda og Guds ord. Hun er formann i kvinneforeningen, og støtt så har hun lommene fulle av traktater og misjonsblad. Nå synes hun praten allerede begynner å bli verdslig. Netta Strand med det breie, frodige ansiktet legger ut om å farge ullgarn kanamarødt, og hu Peter-Nilla er blitt lystig i dødningansiktet sitt. Hun forteller om ei veikje, som ganske sikkert lager til med en liten, enda hun sverger og bedyrer det er løgn. Det er noe for hu Halt-Marja. "Nei, du sei no vel aller det!" roper hun og glømmer kaffen. "Ja, er det itj det eg bestandig har sagt om den påføgeln!"