Bokelskere.no

Jeg tenker på urokser og engler, fargestoffer som aldri forsvinner, profetiske sonetter, kunstens tilfluktssted.

Hun, ma chère petit maman, tok meg med på båttur og sykkeltur, lærte meg å svømme og stupe og stå på vannski, leste Don Quixote og Les Misérable for meg, og jeg tilba og så opp til henne og gledet meg med henne når jeg hørte betjeningen diskutere hennes forskjellige venninner, vakre og vennlige vesener som kurret og gjorde stas på meg og gråt dyrebare tårer over min lykkelige farløshet. Ruinerte russiske prinsesser som ikke kunne betale de regningene mor skrev ut, kjøpte dyr konfekt til meg. Gamle amerikanske damer lente seg over meg mot spaserstokken som tårnet i Pisa. Alle var glade i meg, alle skjemte meg bort, fra hotellgutten i forkle til den velkledde fyrste. Rundt om meg sirklet det strålende hotel Mirana som et slags privat univers, et hvitkalket kosmos i det store blå kosmos som flammet der utenfor. Jeg vokste opp som et sunt og lykkelig barn i en glad verden med billedbøker, ren sand, appelsintrær, glade hunder, vakker utsikt over havet og smilende ansikter.