Bokelskere.no

Han plukket opp vannflasken og tok noen lange slurker. Det bølget i halsen hans når han svelget. Jeg ønsket at jeg var vannet som rant ned i ham og fikk være i ham, ett med ham. Jeg hadde aldri misunt vann før.

Frykt, Frykt var noe jeg var godt kjent med, men likevel var den forskjellig hver gang, som om den hadde mange smaker og farger.

Da jeg gikk ut av bilen foran leiligheten, passerte ettermiddagen revy i hodet. Jeg hadde smilt, løpt, ledd. Brystet mitt var fylt av noe som lignet badeskum. Lett. Lettheten var så søt at jeg kjente smaken av den på tungen, søt som en overmoden, gul cashewfrukt.

Dette var noe vi ofte gjorde, å stille hverandre spørsmål vi allerede visste svaret på. Kanskje det var for ikke å stille de andre spørsmålene, dem vi ikke ville vite svaret på.

Kanskje mor hadde kjønt at hun ikke ville trenge de små figurene mer; at da far kastet messeboken etter Jaja, var det ikke bare figurene som raste ned, det var alt.