Bokelskere.no

[...] jeg kunne ikke forandre den hjernen jeg var født med, så i stedet lærte jeg meg å forminske verden med improviserte skjermvegger, slik at det eneste jeg la merke til, var det jeg hadde lyst til å legge merke til. Det er autisme, for dem som aldri har vært der selv.

Jeg blir ferdig før han, men da vi gjorde vanlige lekser tidligere, ble vi ferdig samtidig. Han er muligens rasende intelligent, men noen ganger er det som foregår i hodet hans ikke overførbart til boksiden. Jeg går ut fra at det er som å være verdens raskeste lyntog, men hjulene dine passer ikke til skinnene.

Ingen ser inn i ansiktet på en nyfødt baby og tenker seg alle de tingene som kommer til å gå galt her i livet. I stedet ser du ikke annet enn muligheter: det første smilet, de første skrittene, skoleavslutningen, bryllupsdansen, ansiktet hans når han holder sin egen baby.

Hjernen til en forelsket person ser ikke ut som hjernen til en som er overveldet av sterke følelser. Den ser ut som hjernen til en person som har sniffet kokain.

To boller ligger i en ovn.
Den ene bollen sier: Jøss, det er virkelig varmt her.
Den andre skvetter til og sier: Uææ! En snakkende bolle.

Faren min pleide å si at det å leve med anger var som å kjøre en bil som bare kunne gå bakover.