Bokelskere.no

Når man er enognitti, er det beste en kan håpe på å være vel bevart. Med andre ord se ut som en sviske.

Vil. Elizabeth hørte ordet gjentas igjen og igjen og skjønte plutselig hvordan det måtte føles å bli omvendt. Vil. Hun husket det der, vagt. Et eller annet sted. Vil. Når var det livet var blitt en opphopning av ting hun ikke ville?

Han tilhører en verden man enten fødes inn i eller for alltid blir stående utenfor. Og kanskje han ville gitt opp dette livet sitt for det, hvis det måtte til for å få deg - men når denne første, intense lidenskapen bleknet, ville han angra, og så ville han begynne å klandre deg. Det er kvinnen som trer inn i ektemannens verden, Hiroko - overalt i verden er det sånn. Aldri motsatt. Det er vi som må tilpasse oss. Ikke de. Det vet ikke hvordan man gjør det. De ser ingen grunn til å gjøre det.

Hvordan har britene klart å forbli så britiske? Opp gjennom hele Indias historie har erobrere kommet utenfra, og alle - tyrkere, arabere, hunere, mongoler, persere - har gjort indere av seg. Hvis - når - dette Pakistan blir noe av, så vil muslimene som reiser fra Delhi og Lucknow og Hyderabad, ja, så forlater de hjemmene sine. Men når britene drar, drar de hjem

Så mye å lære. Følelsen av død hud. Lukten - hun har nettopp funnet kilden til den skarpe lukten - av død hud. Lyden av brann - hvem skulle tro at en brann kunne brøle så rasende, bre seg så fort? Den er på vei opp åsen nå; snart sluker den henne. Ikke bare ryggen hennes; hele hun blir til Urakami-dalen. En diamant av kull - et kort øyeblikk ser hun seg selv som en diamant, hele Nagasaki som en diamant som flerrer jorden og tumler ned i helvete.

"Moderne?" Moren gjentok det engelske ordet med forakt, og Sajjad prøvde å jage bort bildet av Burton-paret som lo av den utpregede uttalen hennes: "Maa-dern." "Er det slik de fremstiller seg, disse britene dine? Moderne? Dette er ord skapt bare for å fjerne deg fra ditt eget folk og din egen fortid."

Krig er som en sykdom. Før du får den, vet du ikke hva det er. Men nei. Det er en dårlig parallell. Med sykdom tror de fleste i hvert fall at det en dag vil kunne ramme dem. Man har litt vondt her, en kul der, en forkjølelse som ikke gir seg. Du begynner å tro at det kanskje er noe alvorlig. Men krig - land som ditt er alltid innblandet i en eller annen krig, men aldri på egen jord. Sykdommen rammer alltid et annet sted. Det er derfor dere er med i flere kriger enn alle andre; fordi dere skjønner dere mindre på hva krig er. Dere trenger å forstå det bedre.