Bokelskere.no

Oppdraget er en suksess, og vi gleder oss over vel gjennomført øvelse her hjemme mellom bakkar og berg. Atmosfæren er avslappet idet vi tar veien fatt og rusler tilbake mot leiren. Men jeg kan ikke helt fri meg fra tanken: Hvordan blir det å bytte rødplast mot skarpt, markør mot fiende og trening mot virkelighet.

Forestillingen om den lite raffinerte terroristen som holder AK-en over hodet mens han brenner løs, er stundom helt korrekt, men stemmer ikke særlig godt for disse karene. Krigerne vet hva de holder på med, det ligger plan og øving bak hver manøver. Sanden spruter nå bare få meter foran oss, så vi beslutter å rette fokus mot denne sentergjengen for om mulig å tildele moralen noen alvorlige skraper. Det er vanskelig. Risikovurderingen er tydeligvis etter hvert blit et alvorstema der borte også. Stadig er de i dekning, og bare i flyktige glimt dukker det opp et hode, en overkropp eller et par bein som haster over marken til neste grop. Så, med et: En ung kriger reiser seg og blir stående rett opp og ned i tilsynelatende apati. Jeg er omgående på målet, er løpende oppdatert på avstanden av makker og lar nok et skudd gå. Skjebnen er beseglet idet prosjektilet jager banen...