Bokelskere.no

Nowadays you can go anywhere in the world in a few hours and nothing is fabulous anymore.

Skjønner du hvorfor det denne mannen gjorde forundret meg så voldsomt? Han var en helt alminnelig prest samtidig som han var rektor, og jeg husker at jeg satt i det halvmørke skolekapellet og hørte ham tale om Guds lam og Nåden og Tilgivelsen og alt det der, og det unge hodet mitt ble aldeles forvirret. Jeg visste meget vel at kvelden i forveien hadde denne predikanten verken vist Tilgivelse eller Nåde da han rundjulte en liten gutt som hadde brutt en av reglene i skolereglementet.
Hva skal jeg tro? spurte jeg meg selv.
Sa de en ting og gjorde noe helt annet, alle disse Guds tjenere?
Hvis noen den gangen hadde fortalt meg at denne hardtslående geistlige en dag skulle bli erkebiskop av Canterbury, ville jeg aldri trodd det.
Jeg antar det er dette som gjorde at jeg begynte å tvile både på religionen og på Gud. Hvis denne mannen var en av Guds salgsmenn på jorden, tenkte jeg ved meg selv, så var det noe galt med hele forretningen.

By now I am sure you will be wondering why I lay so much emphasis upon school beatings in these pages. The answer is that I cannot help it. All through my school life I was appalled by the fact that masters and senior boys were allowed literally to wound other boys, and sometimes quite severely. I couldn't get over it. I never have got over it. It would, of course, be unfair to suggest that all masters were constantly beating the daylights out of all the boys in those days. They weren't. Only a few did so, but that was quite enough to leave a lasting impression of horror upon me. It left another more physical impression upon me as well. Even today, whenever I have to sit for any length of time on a hard bench or chair, I begin to feel my heart beating along the old lines that the cane made on my bottom some fifty-five years ago.