Bokelskere.no

"Før ble vi betalt for å bli mer islamske, nå blir vi betalt for å bli mindre islamske. Verken puritanismen eller sekularismen i dette landet har røtter her. Det handler bare om bistandspenger," sier Sajawal.
"Blir det bedre?"
"Nei, jeg tror ikke det blir bedre. Vi utdanner ikke folk til å tenke kritisk."

Etter Khalids syn skal ingen menneskeskapte lover adlydes. Allahs lov, sharialoven, er den eneste som gjelder, og stater som ikke opprettholder den, har mistet sin legitimitet og må ødelegges. «Du kan ikke adlyde presidenten av Pakistan når han ikke kapper hånden av tyver,» sier han. «Politikerne burde bli drept, alle sammen. Drep dem alle, med en gang.»
Vi kjører forbi parken der Benazir Bhutto ble drept. Plakatene ved inngangen viser henne smilende, vinkende, levende. «En kvinne har ikke lov til å være leder,» sier Khalid forklarende. «Derfor ble hun drept.»

«Det finnes ikke noe sånt som moderate muslimer. Du er enten muslim eller ikke muslim,» sier Khalid. På samme vis ønsker han ikke selv å bli kalt ekstremist eller fundamentalist. Khalid er, i Khalids øyne, rett og slett bare muslim. En god muslim Til nød kan han gå med på å bli kalt terrorist, sier han. En terrorist for Allah. Han synes visst at det klinger bra.

Khalid mener at sjiamuslimer heller ikke er ordentlige muslimer, men jeg får aldri noe svar når jeg spør hvilken sekt eller undersekt han selv tilhører. Khalid svarer bare at han er muslim, og gjentar at det verken finnes moderate eller fundamentalistiske muslimer. Det finnes bare muslimer.

Man trenger ikke ha mer enn èn militant som fiende før Pakistan blir et livsfarlig sted å være. Før landet viser sitt andre ansikt, det som ikke serverer te. Jeg aner ikke hvor mange militante fiender jeg har, men jeg tipper at de er mange. Alt som blir ansett som blasfemi, kan få alvorlige og livsfarlige følger i de renes land, der folk jevnlig blir myrdet eller banket opp dersom noen mener de har skjendet Koranen eller Profeten.

«Det er tre steg i jihad. Det første er å gi noen en invitasjon til islam. Så hvis jeg ber deg om å bli muslim, har jeg utført steg èn. I steg to kan du be ikke-muslimer om å betale skatt til oss og fortsette å leve etter sin egen religion, men la være å bryte våre regler og forbud. Det tredje steget er å krige,» sier han. «Hovedmålet med jihad er imidlertid å lede fienden mot islam, ikke å drepe.»

Mange av oss bryr oss ikke om tapen, men følger fotografene rett over og inn - dette er Pakistan, og ingen følger reglene uansett. Politifolkene gjør ingenting for å stanse oss, helt til et skudd går av og vi blir bedt om å holde oss bak sperringene.

Når man får gjester hos oss, så åpner man hjertet, selv om de er fattigfolk eller ikke-folk.

«Det er tragisk å se hvordan landet er blitt degenerert på grunn av religionen. Det har skapt en intoleranse, en trangsynthet, og det har gitt mullaene en enorm makt. Da jeg vokste opp i Karachi, var mullaen en du kunne gjøre narr av,» sier han. «Nå blir han aldri utfordret. Landet blir forært til disse analfabetene og disse veldig farlige menneskene som har samlet seg i jihadistgrupper. De er overalt -

Indus, som har sitt utspring i isbreene i Tibet, har en ren blåfarge. Kabul, som stammer fra fjellkjeden Sanglakh i Afghanistan, er brun, nesten skitten i fargen. Der Indus sluker Kabul, er den ene siden av elven helt blå, mens den andre er helt grå, og i noen meter har elven to helt distinkte og atskilte farger og identiteter, før elven som ga sitt navn til India, renner videre gjennom fjellandskapet med en ny, blåbrun farge.