Bokelskere.no

Den tynne hinnen av sårbarhet synes ikke utad.

Athenerne nøt skumringen, i skyggen av et oliventre, på stamkafeen i Plaka eller et annet sted der man kunne se Parthenon når lyset ble tent, i hvert fall en liten bit, bestille ouzo og en skål store, grønne oliven. Og sitte stille og bare være til. La tiden gå, og nyte synet. Det skulle jeg, i hvert fall. Bare være til. Og nyte.

Jeg har landet i Paradiset, på en hemmelig strand. Min strand. Jeg hoppet fra fjellet, uten å forsikre meg om at det var noen som tok meg imot. På et blunk ble alt forandret. Hvis jeg ikke hadde hoppet den gangen, ville jeg ikke sittet her. Kanskje på en annen strand.

Jeg skjønte også hvor fysisk, sensuell og bent frem erotisk kontakten med språket var.