Bokelskere.no

Jeg drømmer om å være midtpunktet i selskapet, men det er bare drømmer. Fornuften sier meg klart og bestemt at jeg ikke egner meg, ja, nettopp, ikke egner meg i selskap med vittige og gløgge mennesker med høye mål. Men mot bedre vitende fortsetter jeg å drømme om noe annet og mane frem strålende fremtidsutsikter.

Jeg følte meg på en måte krenket ved tanken på at livet gikk sin vante gang etter denne tragedien.

Gutter og menn er like vulgære, rampete og lettsindige i virkeligheten som de er rene i min fantasi.

Jeg hadde lovet meg selv ikke å sette meg i nærheten av Ljovka, men satte meg likevel ved siden av ham. Jeg hadde sverget på ikke å vente på ham utenfor skolen, men tvert imot nistirret jeg over alt, og da jeg fikk øye på ham, skrek jeg av full hals akkurat som de andre. Så stor forskjell det er på de fornuftige tankene og den forskrudde virkeligheten!

Menneskenes sjel er underlig - den kan håpe i en hvilken som helst situasjon. Alt kan synes håpløst,men et eller annet sted begynner et beskjedent håp å røre seg, det øker gradvis, vokser i styrke og omfatter tilslutt hele hjertet.