Bokelskere.no

De intellektuelle var naive slik bare mennesker med illusjonene i behold kan være.

Et bilde var ikke annet en skygger og lys, små fargeskiftninger og geometriske mønstre, og bare i menneskets bevissthet oppsto det en forening av dem. Når det så en gjenstand, så det i virkeligheten en forenkling av en meget komplisert geometri.

Den forfalskede kunsten, tenkte han, hadde heller ingen verdi i seg selv; kunsten... fikk sin verdi først gjennom menneskenes evne til å tro.

Et kort øyeblikk forstod Joakim den fulle betydningen av ordet svindel, som opprinnelig stammer fra det tyske ordet svimmelhet: bløffen, som når den gikk opp for et menneske, fikk det til å miste fotfestet og bli og bli rammet av eksistensiell forvirring. Svimmelheten når selve livsgrunnlaget begynte å revne.

Barn, tenkte han, mens han betraktet kisten, flytter fra sine foreldre i den tro at det er en statisk verden de legger bak seg. En slags koagulert tid der foreldrene lever videre, fanget i et hendelsesløst nå. Og når man kommer hjem til jul, blir man lurt av at adventslysestaken er den samme, av tingenes bestandighet, møblenes urokkelige posisjoner, gutterommets utstillingsgjenstander fra en forgangen epoke, de kjente luktene, de gjentatte vitsene, en gammel språkordens etymologi, og trekker den slutning at det ikke har hendt noen ting i foreldrenes liv siden sist man var der. Men i virkeligheten kunne alt mulig ha rukket å hende.