Bokelskere.no

"W" var kunstnerisk anlagt, hun likte å ha det mørkt, hun elsket

at jeg kom inn og slukket lyset for henne om kvelden, denne ettermiddagen

går jeg inn og forteller henne at det er kveldsmat, men hun har

ikke tid, hun er opptatt med å vimse og pusle rundt, ordne og rydde, sette ting

på plass, og det er nå hun plutselig ser opp og sier "Å, jeg skal dø, jeg skal dø!"

og det er ingen angst i stemmen, bare en spent forventning som jeg registrerer

uten å la meg forstyrre; jeg fortsetter å fortelle henne hva som skal skje, at

kveldsmaten står klar, de andre har kommet, og senere er det bingo, men hun

bare fortsetter med å pusle og drive på, nesten overivrig nå, begynner hun å kle

av seg buksene, blusen og strømpebuksa, hun bretter hvert plagg sammen

og legger dem omhyggelig på stolen ved vinduet. Så legger hun seg i bare

undertøyet oppå senga, legger armene i kors over brystet og ser opp i taket,

blikket er fast og uredd, hun virker forberedt, og langsomt sløres blikket, jeg

setter meg på sengekanten, tar hånden hennes, som blri slappere og slappere,

stryker henne over pannen mens jeg sier navnet hennes, så rolig jeg kan og

slik sovner hun inn, hele prosessen over på fire-fem minutter, hun bare la

kroppen pent fra seg på senga og dro.