Bokelskere.no

Vi kjørte gjennom de nattestille gatene. De eneste menneskene som var å se, var en og annen festdeltaker på ustø kurs mot senga og nye drømmer. Jeg likte å kjøre gjennom byen på denne tida av døgnet. For om natta inngår liksom menneskene en slags våpenhvile. Alle de som krangler med hverandre på jobben eller hjemme, ligger nå og sover som spedbarn og drømmer kanskje at de flyr over grønne enger. Sånn tenkte i allfall jeg der jeg satt.