Bokelskere.no

For første gang følte Ruben litt uvilje mot Karin. Hun hadde vært med på noe urettferdig, tenkte han.
Men så slo han det bort, ingen, ikke hun engang, er jo mer enn et menneske, tenkte han.

Han så at trærne var svidd av heten, hadde mistet et og annet blad som lyste som trollgull i mosen. Den lange forberedelsen til vinteren hadde begynt, trærne lukket langsomt blodomløpet for å gå inn i søvnen der de utelukkende skulle leve i drømmene sine.
...
Treet hadde fred med seg selv, den slags fred som alle levende vesener får når de godtar det gåtefulle.

det finnes ingen gangbar valuta til å betale skyld med

det var menneskets ulykke dette at det måtte forklare alt og dermed kom til å misforstå alt

...de fleste fortsetter med meningsløse avbetalinger livet gjennom og grubler over hvorfor skylden ikke blir mindre.

Livet og menneskenes vei gjennom det er mer gåtefullt enn noen psykologi kan forklare.

Det eneste han virkelig ville, var å reise rett hjem til henne på kjøkkenet, legge hodet i fanget hennes og fortelle alt sammen. Men det fikk han ikke lov til. Han måtte være alene med det som hadde skjedd. Alene, det var det som var å være voksen. For første gang innså han at han var voksen, og tanken var uutholdelig.