Bokelskere.no

Det var Thomas som ropte. Jeg snudde meg etter lyden. Kim nå igjen. Han hadde snappet til seg selen og hoppet rundt i rommet mens han ropte:
- Se på detta teite dyret 'a! At noen gidder å ha noe sånt! Sjekk a'!
Thomas sto ulykkelig og så på.
- Tenk om han går i stykker, hvisket han.
- Sivert...
Jeg hadde bare på meg truse og én sokk, men jeg marsjerte bort til Kim og reiv Sivert ut av hendene hans.
- At det går an, hveste jeg. - Hvorfor er du sånn mot andre?
- Fordi det er gøy, svarte han og lo mens han slo seg på låra. Han lo, men det hørtes ikke ekte ut.
- Hvis du syns det er gøy å plage dem som er mindre enn deg, da er du... da er du... helt pudding i huet!
Da lo alle. Kim ble helt rød i trynet. Det så ut som han hadde tenkt å kline til meg. Og jeg likte meg ikke noe særlig. Men jeg så han inn i øya. Og inni meg sa jeg: Jeg er ikke redd deg! Jeg er ikke redd deg!
Vi ble stående en stund og glane på hverandre.
- Gå og legg deg, sa jeg.
Så snudde jeg og gikk.
Thomas krøyp opp i senga. Han lå og koste med selen sin.