Bokelskere.no

Døden er som en fisker: han har deg alt i sitt garn, men lar deg få være i vannet ennå en stund; fisken fortsetter å svømme, men garnet slipper den ikke fri fra, og fiskeren trekker det opp når som helst - når det passer ham.

Og det hadde jeg ikke en gang tenkt på, at jeg så sorgfull ut. Jeg tror nok det kommer av at jeg er ensom, alene både med det gode som er inni meg, som det onde. Jeg har ingen som jeg kan strekke frem hånden til. Han som kommer til meg, trenger jeg ikke, og han som jeg skulle ønske... han går bare forbi.

• og jeg vet å holde meg akkurat midtveis mellom spøk og alvor

Det er bare folk som setter seg selv høyere enn andre, som er sjenerte.

Sjelen hennes åpnet seg mot han, og en øm og god følelse av alt som foregikk mellom dem var riktig, trengte inn i hennes hjerte, slo rot der og begynte å vokse.

Flott, la oss komme oss av sted Andrej Petrovitsj, min aller kjæreste venn, tildekk Deres vise hode med en hatt og la oss dra av sted den veien nesen peker!

De dryppende årene gikk i været som vinger, og ble stående ubevegelige i den posisjonen, mens det dryppet glinsende dråper fra dem ned på vannflaten og brøt den totale stillheten; båten gled enda et stykke fremover, men ble så liggende stille, svakt vuggende som en svane på vannet.