Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
"Tror du det går an å stanse tiden?" sier Johanne. "Det er bare å gjøre sånn," sier Garmann og trykker på noen knapper på ryggen hennes. "Eller sånn," svarer Johanne (og kysser Garmann).
"Har du noen hemmeligheter, mamma?" spør Garmann da moren hans kommer for å si god natt. Mamma nøler et kort sekund. "Ja, det kan vel hende. Jeg tror alle har hemmeligheter," sier hun langsomt og tegner et ansikt i dugget på vinduskarmen.
<<Hvis du sier navnet mitt så er jeg borte. Hvem er jeg?>> sier Garman.
Det eneste de hører er vinden som suser i trekronene og en hakkespett langet borte. Johanne trekker på skuldrene.
<<Stillheten,>> sier Garman.
Når det regner, drypper det gjennom en sprekk i romkapselen, og Garmann og Johanne trekker inntil hverandre for å ikke bli våte. Her kan de sitte lenge uten å si noe, eller fortelle gåter. "Hvis du sier navnet mitt så er det borte. Hvem er jeg?"
spør Garmann.
Det eneste de hører er vinden som suser i trekronene og hakkespett langt unna. Johanne trekker på skuldrene.
"Stillheten", sier Garmann