Bokelskere.no

“Men ser du Anne, et knust hjerte er slett ikke så galt i virkeligheten, som i romanene. Det ligner tannverk, enda du nok synes det er uromantisk å sammenligne det med det. Det verker og verker, og noen ganger, ligger de nok våken og har det vondt om natten også, men mellom anfallene kan man ha det riktig bra, og nyte livet. Du ser skuffet ut? Synes du ikke jeg er så interessant som jeg var for en stund siden? Da du trodde jeg var grenseløst fortvilet bestandig, og bare skjulte det under et tappert ytre? Men skjønner du da ikke Anne, at det virkelige livet, det vil slett ikke la deg få lov til å være ulykkelig bestandig. Det er så mye morsomt og godt ved siden av”

“Det var sannheten, og jeg holder på, at jeg skal si sannheten til alle”.
“Men de sier aldri hele sannheten, bare den ubehagelige delen. De har fortalt meg et utall av ganger at jeg har rødt hår, men de har aldri sagt til meg at jeg har pen nese”.
“Det vet de godt likevel!”, klukklo Harrison.
“Jeg vet at jeg har rødt hår også, enda det er mye mørkere enn det var, så de behøver ikke å fortelle meg det om igjen”.
“Jaja, jeg skal prøve å la være, siden du er så ømtålig. De får unnskylde meg Anne, jeg har vendt meg til å snakke fra leveren, og folk får finne seg i det”.
“Men de kan ikke finne seg i det. Og jeg synes ikke det er noe unnskyldning at det er en vane. Tenk om noen stakk folk med knappenåler og sa “unnskyld, men det er bare noe jeg har vendt meg til”. De ville da tro at han var gal. Og fru Linde stikker kanskje nesen opp i mye, men de sa ikke til henne, at hun er godhjertet og hjelper de fattige”.

Diana syntes at frøken Lavendel var minst like rar som sitt rykte. Et menneske på 45 år «late» som hun skulle ha fremmede!
Men Anne strålte opp: « Å! Har de også fantasi?»

«Hvordan mon frøken Lavendel er,» sa Diana, «folk sier hun er rar.»
«Da er hun spennende, for det er rare folk alltid,» sa Anne.

Jeg liker hverken steder eller folk som ikke har noen feil. Jeg synes en helt fullkommen person måtte være svært uinteressant.