Bokelskere.no

– De er gal!
– Slett ikke, sa Poirot. – Eksentrisk, men gal, nei!

Fournier tenkte: Jeg skjønner nå hva engelskmannen Japp mente. Han er ikke så lett, den gamle Poirot. Han prøver å gjøre en enkel sak innviklet. Han kan ikke godta en liketil løsning uten å late som den strir mot hans opprinnelige teori.

– Kanskje han kommer ut igjen om en stund, sa Jane. – Og vi har da hørt noe. Noen – en kvinne – må tvinges til å holde munn, og en annen kvinne vil ikke si noe. Å, herregud, det høres akkurat som en detektivhistorie.
Da lød en stemme i mørket: - God aften, sa den.
Eieren av stemmen tok et skritt fram. En praktfull mustasje kom til syne i lyset fra gatelykten.
– Deilig vær i kveld, sa Hercule Poirot.

Hercule Poirot gikk inn til sin venn inspektør Japp igjen. Japp smilte.
- Hei, gamle venn, sa han. - Nå var det sannelig så vidt De ikke ble sperret inn i en celle.
- Jeg er redd jeg ville vært ferdig som detektiv, hvis det var hendt, sa Poirot alvorlig.
- Det hender jo at detektiver viser seg å være forbrytere, iallfall i bøker, sa Japp ertende.

Dette er det mest spennende jeg i mitt liv har opplevd, sa han. De er makeløs! Poirot smilte beskjedent.

Han kruser litt for datter av gamle Johnson på The Crown and Feathers, sa fru Mitchell. Men hun er en fornuftig pike - hodet er skrudd på den riktige veien.