Bokelskere.no

Hun motsa ham ikke. En dag ville han innse at redningen ikke kom fra den andre sida av havet, den var her, den stod foran ham og var rede til hva det skulle være, til å holde ut i det uendelige bare med kraften fra et blikk. Til tross for at hun nå var det eneste mennesket i livet hans, så han ikke på henne. En dag måtte det bli annerledes. Det måtte. For han var det eneste som ga tingene betydning. Bare gjennom Hans kunne hun eksistere.

Bestemor satte øynene i henne, så rett på henne for første gang, og Zara hadde følt hvordan blikket rant ned gjennom strupen mot hjertet, og det rant fra hjertet til magen og magen begynte å vri seg, og det rant ned i beina som begynte å skjelve, og fra beina rant det ned i føttene så det begynte å stikke i fotsålene og hun følte seg varm, og bestemor hadde smilt.

Aliide grøsset. Han var svak nå, og det vakte en irritasjon i henne og en lyst til å sparke, slå med et riktig kraftig slag, denge til med staven i ryggen og sida – eller nei, heller med en sandpose, den satte ikke spor. Mose innvollene til en masse, det ville være en velkjent metode for ham, sandposen var riktig gammelkjæresten hans, kyss den!