Bokelskere.no

Kanskje "genetikk" er det vitenskapelige ordet for uflaks?

Til enhver tid, i enhver by, på enhver skole har det alltid vært og vil det alltid være et barn med tomt blikk, bakerst i klasserommet, gjerne like ved radiatoren. Hver gang han reiser seg, hver gang han åpner munnen for å svare på et spørsmål, vet man at alle kommer til å le. Han svarer alltid helt på siden, han har ikke forstått noen ting, kommer aldri til å forstå. Iblant er læreren ondskapsfull, han fortsetter å spørre for å more tilskuerne, skape litt stemning og øke sin popularitet.

Det er en trøst å tenke på at normale barn også holder foreldrene sine våkne.
Det er til pass for dem.

Mathieu blir mer og mer krum i ryggen. Fysioterapien, metallkorsettet, ingenting hjelper. Han er 15 år, og profilen hans minner om en gammel bonde som har stått hele livet og gravd i jorden. Når man går tur med han, ser han bare føttene sine, han kan ikke en gang se himmelen lenger.
En dag tenkte jeg at jeg kunne sette små speil på skotuppene hans, som bakspeil som kunne gi ham et glimt av himmelen.....
Skjevheten i ryggraden hans har forverret seg, snart kommer den til å forårsake pustevansker. De er nødt til å prøve å operere han.
De opererer ham, ryggen blir helt rak igjen.
Tre dager senere dør han, rank og rett.
Operasjonen som skulle få han til å se himmelen , var til syvende og sist vellykket..