Bokelskere.no

Hossegor ligger knuget under augustheten, selv kattene lider. Hver kveld bryter den ut uvær som peprer trærne, river løs bladende og massakrerer blomstene.

Og i krigen befinner hver og en seg i sin egen lille krok av bekymringer, små ulykker og små gleder, man ser bare bruddstykker av det som skjer, og man ser aldri lenger enn til øyeblikkets forpliktelser. Det ene øyeblikket visker bort det andre, dager visker bort dager, og til slutt virker det som om alt er likt.

Jeg sender deg all verdens kyss som da vi kysset hverandre første gang, da vi var små, under platanene i rue Loubon. Det var i går - ikke sant, cara mia?