Bokelskere.no

De som organiserer terrorangrepene leter i første rekke etter unge kvinner fra familier der klantilhørigheten ikke lenger fungerer som den skal eller der faren er borte. De leter etter unge søstre eller enker etter opprørere eller kvinner fra svært religiøse familier eller wahhabit-familier. Kvinner som nettopp har overlevd en tragedie i familien. Som tar dødsfallene i familien spesielt tungt, og der fortvilelsen og depresjonen har nådd et kritisk punkt. Først og fremst kvinner som ikke har noen som beskytter dem.

De drepte ikke. Noen bruker dem til å drepe.

Hele den religiøse bakgrunnen, alle idealene i jihad, muslimenes hellige krig, er snudd fullstendig på hodet i Tsjetsjenia.

Det eneste som er blitt til overs er skitt, utpressing, bortføring, seksuelt motivert vold og psykofarmaka som brukes til å sende kvinnen i døden.

Ingen har vel noen gang hørt om en gravid "sort enke" i Palestina som først er blitt banket opp og så proppet full av dop?

Men hvem skal noen gang fortelle deg om hvordan de tsjetsjenske mennene får kvinnene inn på "Allahs vei"?

Disse kvinnenes forbannelse var at de gikk i en dødelig felle som det ikke fantes noen utvei fra.

Bare døden.

De hadde ingen idealer som de ville dø for. De var unge og vakre, de elsket livet og ville leve. Da ververne fant dem - som gribber som kaster seg over et bytte - holdt foreldrene deres seg unna. De var redde. Kvinnene ble solgt for penger.

Og fikk en kule i hodet.

Hvem var de, de første tsjetsjenske selvmordsbomberne? Hvem eller hva gikk de i døden for? For det var deres eksempel alle andre fulgte. Det kan høres ut som et paradoks, men grunnen til at de ønsket å dø var ikke religiøs fanatisme! Disse kvinnene hadde ett til felles, og det var ulykkelig kjærlighet. Det var ikke bare sprengstoffet som rev dem i filler, men også personlige lidelser og personlig svik ...

Jeg skriver om kamikaze-kvinnene som sprengte landet mitt i luften. Jeg vil fortelle hvem de er. Jeg vil at vi skal bli kjent med hver eneste en av dem. At du vet hvordan og hvorfor de sprengte seg selv i luften.

"Hva vil du skrive om dem? Vil du rettferdiggjøre dem? Jeg hater dem, jeg forbanner dem ... De drepte sønnen min. Skal det liksom være kvinner?"

De er kvinner. Akkurat som oss. Og våre tårer er like bitre.

Det er dette jeg har skrevet om i denne boken.

I Russland dør ikke de tsjetsjenske selvmordsbomberne ved at de selv utløser sprengmekanismen. De blir sprengt i luften ved hjelp av fjernutløser. Disse selvmordsbomberne blir drept på usleste vis. Og det erdette som er den fryktelige, helt spesielle russisk-tsjetsjenske signaturen.

I Tsjetsjenia sprenger ikke menn seg i luften. De er for glad i livet. Dette er den største forskjellen mellom de palestinske og de tsjetsjenske selvmordsbomberne. I Tsjetsjenia er det bare kvinner som dør.