Bokelskere.no

Mørket falt på og kun månen lyste opp elven. Stemningen var trolsk og eksotisk; jeg forestilte meg at de komiske flodhesthodene var draugen eller vasstroll. Det fikk opp for meg at folk ikke hadde behov for sagn og eventyr om fabeldyr her nede hvor virkeligheten var spennende nok i seg selv. I tillegg var både metafysiske åndeverdener og gudegitte sjelesvenner en del av deres overbevisning. Jeg følte meg nesten kulturelt fattig som var vokst opp i et miljø hvor opplagt overdrevne eventyr langt fra all realisme var en viktig bestanddel av vår kulturarv og hvor Mikkel Rev og Bæ, bæ, lille lam hørte tuk eb dannet oppdragelse. Kristendom og materialisme virket som to sider av samme sak i vårt samfunn, omtrent som Max Weber skrev i sitt essay; Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Han hevder at arbeidsmoral og flid er egentskaper som er pålagt oss av pliktetisk puritansk krustendom som kapitalismen har nytt godt av og som har vært en pådriver i framveksten av de vestlige markedsstrukturer og sammfunnsordninger. Her nede var det åndeverdenen som styrte over det materielle gjennom religiøse ritualer, fetisjer, imamer og symboler. Hadde vi mistet vår livsstandard i vårt jag etter å høyne vår levestandard?