Bokelskere.no

Ruby fortalte at hun hadde lært det lille hun kunne på den vanlige måten. En god del av det var bestemorlærdom som hun hadde skaffet seg ved å vandre rundt på bosetningene og snakke med alle de gamle konene som gadd å bry seg med henne, se på dem arbeide og stille spørsmål. Noe hadde hun lært av å hjelpe Sally Swanger, som ifølge Ruby forvaltet en hel mengde stille viten, for eksempel navnene på alle planter ned til det usleste ugress. Men dels, hevdet hun, hadde hun selv puslet seg frem til tanker om hvordan verden henger sammen. Det var stort sett et spørsmål om å være oppmerksom.

Ada hadde ikke svarene ennå, men hun kunne merke at de kom, og Ruby var den viktigste læreboken hennes. I det daglige arbeidet hadde Ada fort lagt merke til at Rubys lærdom omfattet en mengde kuriøse kunnskaper ut over det å dyrke jorden. Navnene på unyttige skapninger – dyr så vel som planter – og levemåten deres lot til å oppta mye av tankene til Ruby, for hun drev stadig og pekte ut de små skapningene som holder hus i denne verdens kriker og kroker. Hun dvelte ved hver kneler i en klynge ambrosia, hver borerlarve i de små teltene de reiste av svalerotblad, de stripete og prikkete salamanderne med vennlige, smilende ansikter under steinene i bekken. Ruby merket seg små hårete, ekle planter som virket giftige, og sopp som vokste på den fuktige barken på døende trær, alle larvene og billene og markene som bor alene i sitt hylster av pinner eller flis eller løv. Hvert liv hadde sin egen historie. Hver eneste lille antydning fra naturens side om at her ryddet et helt eget liv seg plass, vekket Rubys interesse.