Bokelskere.no

Hva sa hun om oss ?.
Hun sa at vi skulle samarbeide om en bok.

Jeg spurte henne om de tidligere mennene hennes elsket henne,og hun skrek:《Jeg lengter etter dem alle! Jeg skulle gjerne ha hatt dem her alle sammen,så de kunne rive meg i filler,så det ikke ble noe igjen å begrave. De skulle spytte på meg og drukne meg i spyttet sitt.

Denne drømmen var en forlengelse av virkeligheten.

Mennesket er den eneste skapning som skammer seg over det den er. Hele den menneskelige kultur er en eneste kraftinnsats for å dekke over og forskjønne seg selv, et eneste veldig og innfløkt fikenblad.

Mennesket var et fattiglem når det gjaldt forstand, men millionær når det gjaldt følelser.

Hvis Gud ønsker eller føler seg tvunget til å pine skapningene sine, får det bli hans sak. Den som oppriktig vil protestere, uttrykker denne protesten ved å unngå å gjøre ondt så langt han evner.

Forfatteren i meg hadde ofte grublet over hvor fort ting skjer i fortellinger og hvor sakte det går i det virkelige liv. Men det er ikke alltid slik, sa jeg til meg selv. Det hender at livet er raskere enn den aller raskeste beskrivelse.

«Ta dem, ta dem, jeg er faren din.»
Så nikket han til denne sannheten som var så gammel som verden selv.

Jeg har aldri kunnet rekke frem en hånd etter kjærlighet, penger eller anerkjennelse. Enten måtte tingene komme til meg av seg selv, eller overhodet ikke.

En fullstendig skildring av ethvert liv ville både bli drepende kjedelig og tvers igjennom utroverdig.