Bokelskere.no

Jeg følte at de på et eller annet vis forventet at jeg skulle utføre selv de oppgavene som ingenting i mitt tidligere liv - kanskje bortsett fra fantasien - hadde forberedt meg på. Men dette var ikke noe nytt, hvite mennesker forventet visst alltid at du visste det som de hadde gjort alt som stod i sin makt for å hindre deg i å vite.

Hele livet hadde jeg lett etter noe, og hvor jeg enn vendte meg, forsøkte andre å fortelle meg hva det var. Jeg godtok svarene deres ogsåm selv om de ofte var innbyrdes uforenelige, til og med selvmotsigende. Jeg var naiv. Jeg søkte meg selv og stilte alle unntatt meg selv spåørsmål om jeg, og bare jeg, kunne svare på. Det tok lang tid og mange smertefulle bummerang-slag fra mine egne forventninger før jeg nådde fram til en innsikt som alle andre synes å være født med: At jeg er ingen andre enn meg selv. Men først måtte jeg oppdage at jeg er en usynlig mann.

Forøvrig er det slik at narkotika ødelegger følelsen for tid fullstendig.