Bokelskere.no

"De har lidd meget, stakkars lille mor. Men nå skal De ikke behøve å klage mer. De har fått del i de utvalgtes lodd. Det er på denne måten de dødelige blir engler. Det er slett ikke folks skyld. De kan ikke handle annerledes. Ser De, det helvete De har sluppet ut av, er forgården til himmelen. En må gjennom den."

Herr Madeleine til Fantine

Kjærligheten har barnaktigheter, andre lidenskaper har småligheter. Skam over de lidenskaper som gjør menneskene små. Ære være den lidenskap som gjør dem til barn.

Kjærligheten, det er englenes hilsen til stjernene.

Borgerskapet er ganske enkelt den delen av folket som er tilfreds.

Han tok Marius' hode i sine hender og trykket det til sitt bryst, og begge to gråt. Det kan være uttrykk for den høieste lykke.

Og fortvilelsen er det siste våben, det som undertiden bringer seier; ...

Han var ennu for ung til å vite at intet er så mulig som det umulige, og at man alltid må regne med det uberegnelige.

Om natten, når de var der, syntes haven å bli levende. Blomstene åpnet seg omkring dem og sendte dem sin luft. Og de selv åpnet sin sjel for blomstene, og hvisket elskovsord som fikk trærne til å skjelve.
Hvad var det så for ord? Luft. Barnaktige tåpelige, intetsigende ord, latter av ingenting, alt dette som er det dypeste og fineste som kan sies, det eneste som er umaken verdt å si og å høre på.

Han kjente femfrancstykker av omtale og hadde bare hørt godt om dem, så han syntes det var morsomt å se et på nært hold.

Viseren som vandrer over urskiva, flytter seg også i sinnene. Hver enkelt tok det skrittet framover han måtte ta. Rojalistene ble liberale, og de liberale ble demokrater.

Det var som en stigende flodbølge, men med tusenvis av bakevjer, og i dem blander de forskjellige strømretninger seg. Forskjellige idéer ble blandet sammen på den besynderligste måte, og man tilba samtidig Napoleon og friheten. Den voltairianske rojalisme, som var en besynderlig avart, fikk et ikke mindre merkelig sidestykke i den bonapartistiske liberalisme.